Av Bjørnar Hagen (12/06/2001) |
[Gutter/MNW] Slående tøff lyd på denne her,
og like slående kjedelig musikk. What a waste. 4/10
Det må presiseres med en gang , musikken alene står
ikke til mer enn et sted mellom en toer og en treer. Et låtskrivende medlem med
et minimum av kreativitet er hva Demolition mangler. "Out of Noland" låter
mest som en øvelse i å spille samme riff i samme takt på forskjellige måter.
Dette får pågå i 75 minutter.
Ja, det er jo for så vidt ikke helt sant. Det finnes en skikkelig fæl ballade
her også. "Scared" heter den, kledelig nok. Det er nettop det man
blir når man ser listen over band Demolition har spillt live med. Den
inneholder nemlig en god del større og mindre navn. Sannsynligvis har disse
konsertene vært avholdt i Tyskland hvor slik klisjemetal pløyer velgjødslede
marker nå for tiden. Noen må altså ha sans for dette.
Bandets andre album er det jo også. Så hvis du er blandt dem som liker
midtempo metal fremført med en slapp innstilling så kan du jo sjekke ut dette
bandet. Det er mulig det er meg som misforstår. Jeg tror nemlig denne musikken
kan ha litt mer for seg hvis den spilles på en bil- stereo i en skikkelig
harry-bil. Her finnes jo backing vokal av typen tilrop og "Scared"
egner seg sikkert til baksete aktiviteter. Desverre har jeg hverken en slik
doning eller hockeysveis så det får bli med spekulasjonene.
Man kan jo undre seg om hvorfor denne gjengen slapp over terskelen til Hacienda
Studios når de er i stand til gjøre en såpass god jobb som de har gjort her.
"Out of Noland" har fått en tung og litt crunchy lyd. Litt for mye
plass er gitt til slagverket, men fordelingen er ikke så skjev at det blir
virkelig irriterende. Dette er ikke så spesielt. Særpreget ligger i en klang
av den typen man kan få fra et tomt oljefat. Kanskje jeg setter på denne skiva
i den fjerne fremtid for å lytte til denne klangen.
Så i rettferdighetens navn skal Frantik Musel, Milos Dolezal og Hacienda Studio
ha den ære de fortjener for denne jobben. Håper for deres del at de tok seg
godt betalt.